Martin Lotherington – KHiO 2017
Martin LotheringtonDet skapende øyeblikket

Det unike og forgjengelige som utgangspunkt: Mitt utgangspunkt er at det nettopp er det unike møtet mellom utøver og tilskuer som er et av teaterets sterkeste virkemiddel. I motsetning til film, hvor verket er håndfast, vil opplevelsen i teatersalen være forgjengelig. Det oppstår her og nå, foran publikums øyne, og straks «teppet har falt» er verket borte. En ambisjon med mitt masterprosjekt er å gjøre dette tilsynelatende tapet – teaterets forgjengelighet – til en særegen styrke. For hva er vel mer verdt enn noe som utelukkende kan oppleves én gang?

Jeg ønsker å forske i det skapende øyeblikket. Teater er en kollektiv kunstform hvor samhandlingen mellom de forskjellige kunstnerne skal forenes til en eller annen form for høyere enhet, i en konstant dualitet mellom det man har skapt og forestillingens øyeblikk for øyeblikk. Som regissør vil jeg undersøke hvilke rammer som åpner opp for å være mest mulig i øyeblikket og hva som gir muligheten til å skape her og nå.

MASTEROPPGAVEN
Min masteroppgave består av to konkrete forestillinger og ett nært relatert refleksjonsarbeid. Den første forestillingen, Ferdinandøyeblikket, var fullstendig improvisert uten manus, mens den andre skal baseres på Dødsdansen av August Strindberg.

PROBLEMSTILLING
Å la tilfeldighetene i scenerommet styre er en kalkulert risiko. Her fordeler jeg det skapende ansvaret og kontrollen til alle i prosjektet mens forestillingen utspiller seg. Men siden forskning og prosess er det meningsbærende i et kunstnerisk studieløp på masternivå, har jeg ønsket å utfordre faktorer som begrenser det skapende øyeblikket så mye som mulig.
Utgangspunktet kan fortettet oppsummeres på følgende måte:
Hvilke rammer er de beste en leder/regissør kan gi for sine medvirkende, slik at de – som enkeltkunstnere og som kollektiv – kan skape optimalt her og nå, så vel under utviklingen/prøveprosessen som under selve forestillingen? Med andre ord: hvordan arbeide som regissør for å forsterke det unike og forgjengelige i møtet mellom utøver og tilskuer?

FERDINANDØYEBLIKKET
For å finne fram til gode arbeidsforutsetninger for det skapende øyeblikket, ønsket jeg i første omgang å gi så åpne rammer som mulig. Derfor startet teamet arbeidet kun med utgangspunktet om grunnideen, uten et felles tema, en felles tekst eller et felles materiale. Dette utgangspunktet skulle vi jobbe med sammen. Sammen skulle vi også definere visjonen og misjonen til prosjektet. Vi endte opp med følgende visjon: Ta publikum gjennom horisonten! Skape mening – skape endring

Misjonen definerte vi slik: Forske frem en metode som åpner for å skape her og nå i scenerommet, slik at det unike og uforutsette kan oppstå: ramme inn scene-flaksen!

Vi kom frem til en strategi der hvert enkelt teammedlem skulle ha sin egen tematisering og fordypning som trigget nysgjerrigheten. Tanken var at «krasjet» og samspillet mellom de forskjellige fordypningene, så skulle bli et utgangspunkt for en forestilling. Min oppgave som regissør var da å finne tydelige rammer som åpnet opp for dette såkalte krasjet og samspillet med en overordnet konseptuell tanke om connect the dots. Alle medvirkende laget sine dots, og min hovedoppgave var å finne linjene mellom disse.
Etter hvert kom vi likevel frem til at vi trengte en overbyggende tematisering ut over våre ulike fordypninger. Vi så med andre ord nødvendigheten av en tydeligere ramme og en klar retning som kunne gi noe mer håndfast å måle prøvene opp mot.
Jeg foreslo derfor en overbyggende ramme som tok tak i vår tids eksistensielle frykt, og henviste til en konkret artikkel som stilte spørsmålet om hva vår tids Ferdinandøyeblikk (øyeblikket som startet 1. verdenskrig) ville være, ved å vise til menneskets masseødeleggelsessyklus gjennom historien (se link bakerst i teksten). Dette ga gjenklang i teamet, og alle mente å kunne gjenkjenne seg i dette. Rammen ga en klarere retning. Etter hvert i arbeidet kom vi frem til en Brecht-inspirert dramaturgi, hvor vi opererte med tre lag i forestillingen:
LAG 1 – HER & NÅ (I DENNE BLACKBOXEN, SCENE 8 PÅ KHiO): Her åpnet medvirkende opp for å få til en reell, konkret dialog og samtale med publikum, ved å tematisere vår tids eksistensielle frykt og peke på menneskets masseødeleggelsessyklus.

LAG 2 – NARRATIV HISTORIE: Her skapte medvirkende en improvisert narrativ historie som viste en relasjon der menneskene ødela hverandre, og som på et eller annet vis tok opp i seg samtalen med publikum i lag 1.

LAG 3 – SCENISKE BILDER: Her improviserte medvirkende frem stilistiske sceniske og audiovisuelle bilder som tok opp i seg tematiseringen og den narrative historien.

BINDELEDD MELLOM FERDINANDØYEBLIKKET OG DØDSDANSEN
For å undersøke hvilke rammer som er de optimale for det skapende øyeblikket, vil jeg i Dødsdansen stramme inn rammen mot en ferdigskrevet scenetekst. Som drama er Dødsdansen gjennomsyret av den destruktive, nedbrytende og ødeleggende manipulasjonen. Manipulasjon var også min fordypning i Ferdinandøyeblikket, og er slik et tema som fungerer som bindeledd mellom prosjektene i min masteroppgave.
Advokat og psykolog Grethe Nordhelle tar i boken Manipulasjon (Nordhelle, 2009) for seg den universell manipulasjonsprosessen. Blant annet beskriver hun hvordan den manipulerende til enhver tid arbeider for å dekke sine egne behov på bekostning av andre. Denne prosessen betegner hun som manipulasjonssirkelen. (se fig 1.)
Denne sirkelen har i seg selv et dramatisk forløp, en strategi som manipulatoren bruker for å påvirke offeret. Dette fant vi ut at var en god struktur som åpnet opp for det skapende øyeblikket i Ferdinandøyeblikket.

VIDERE ARBEID OG TEAM FOR DØDSDANSEN
For å kunne styrke masterprosjektets ambisjon om systematisk research, har jeg valgt å ha samme kunstneriske team og tema (manipulasjon) i begge prosjektene. Siden begge forestillingene er bundet sammen, har det vært en grunnleggende ambisjon at arbeidsmetoder og funn skal kunne videreføres fra det første til det andre. Slik vil det første prosjektet være et slags forarbeid til det neste. Dette gir muligheten til å komme dypt ned i forskningen rundt problemstillingen om det skapende øyeblikket.
Dødsdansen er et gammelt klassisk verk uten begrensende oppføringsrettigheter. For å ha tydelige rammer rundt måter å være skapende i øyeblikket på i Dødsdansen, vil jeg anvende Georgy Tovstonogovs metode for handlene analyse til å analysere oss frem til tydelige rammer for alle situasjonene i sceneteksten. Disse rammene vil så kunne gi meg et utgangspunkt for å forske i det skapende øyeblikket. Akkurat hvordan dette løses vil jeg finne ut av sammen med teamet, akkurat slik vi har gjort med Ferdinandøyeblikket. Dette gir meg muligheten til å videreutvikle arbeidsformen vi har gjort.

www.drive.google.com/file/d/0B8jCLreJOtBxS19lX- 2hucGNFajQ/view

Utover meg selv som regissør, består teamet av:
Veslemøy Mørkrid – Skuespillere (Ferdinandøyeblikket og Dødsdansen)
Jo Adrian Haavind – Skuespillere (Ferdinandøyeblikket og Dødsdansen)
Frank Ole Sætrang – Skuespiller (Dødsdansen)
Signe Gerda Landfald – Scenograf (og masterstudent)
Mari Ulland – Kostymedesigner (kun Ferdinandøyeblikket, grunnet mammapermisjon)
Unni Bang Andersen – Kostymedesigner (Dødsdansen)
Lasse Passage – Komponist og lyddesigner
Jon Marius Nilsson – Billedkunstner og videodesigner
Erik Spets Sandvik – Lysdesigner (Dødsdansen)

Dødsdansen 17.11.17, på Teater Ibsen.

Khio martin lotherington 3

Foto: jonmariusnilsson.no

Khio martin lotherington 7

Skuespiller Veslemøy Mørkrid og Jo Adrian Haavind i en scene fra forestillingens lag 2: narrative historie. Videoprosjektering i himlingen laget av billedkunstner Jon Marius Nilsson

Martin Lotherington (f. 1972), master i regi. Regissør ved Westerdals A.C.T, avgangsforestillingen for skuespillerlinjen med et skuespill av Hanne Ramsdal, et samarbeid med Dramatikkfestivalen og Hedda-dagene 2017. Debuterte som dramatiker ved Dramatikkfestivalen 2015 med Tropefosisk. Avsluttet to års arbeid som skuespillercoach for Svein André Hofsø i 2012. Hofsø har Downs syndrom og spilte hovedrollen i Bård Breiens spillefilm Detektiv Downs. Hofsø vant pris for beste mannlig hovedrolle under filmfestivalen Fantastic Fest 2013 - Texas. Monterte manuset og regisserte Snakk til meg, co-produksjon mellom Loïc teater og Brageteatret. Avsluttet studiet Ledelse av film, TV og sceneproduksjoner på Handelshøyskolen BI i 2012. Uteksaminert skuespiller ved Statens teaterhøgskolen i 1996, har siden arbeidet ved en rekke institusjonsteatre, frie kompanier, TV og film.