Kjersti Aas Stenby – KHiO 2017
Kjersti Aas StenbyKunsten å lytte

Jeg liker å tenke på skuespilleren som en komponist. En som setter ting i bevegelse i rommet og komponerer ulike sceniske elementer. I mitt masterprosjekt jobber jeg med utgangspunkt i at all lyd er bevegelse, og at all bevegelse dermed også kan oppfattes som lyd. Ved å gjøre seg bevisst dette vil man oppnå en større scenisk tilstedeværelse, og man vil kunne lytte mer aktivt til hele rommet. Ved å gjøre skuespilleren til en aktiv lytter, vil forhåpentligvis også publikum lytte med.

Jeg utforsker hvordan skuespilleren kan tenke på, og forholde seg til, alt scenisk materiale som lyd. Som utgangspunkt for skuespillerarbeidet vil jeg fokusere på hvordan man kan lese ord, bevegelse, handling, bilder etc. som lyd (og, når satt i en komposisjon: musikk). For meg har musikalitet alltid vært en naturlig del av mitt arbeid som skuespiller; både timing, bevisst bruk av tempo eller repetisjoner, og språkets naturlige melodi er ting jeg som regel gjør automatisk, og ikke nødvendigvis jobber bevisst eller metodisk med. Jeg vil undersøke hvordan man som skuespiller kan bevisstgjøre seg det lydlige landskapet i scenerommet og forsterke sin musikalitet og evne til å lytte til og respondere på hele rommet. Jeg tror resultatet av å arbeide på denne måten vil være at man åpner opp for flere mulige tolkninger, slik at det kunstneriske materialet får leve sitt eget liv uten for mange føringer. På den måten kan det oppstå en slags dialog mellom publikum og det kunstneriske materialet. Det er i rommet mellom scene og sal, eller mellom utøveren og tilskueren, at meningen oppstår.
Ved å bli bevisst hvordan alle lydene, eller alle bevegelsene, rundt seg skaper ulike komposisjoner, vil man begynne å lytte aktivt med alle sansene. Man vil kunne se alt som beveger seg som musikk: lyset som blinker i fyrtårnet, en fugl som kjemper i motvind med vaggende båter på havet i bakgrunnen. Man vil kanskje bli bevisst lyden av ventilasjonsanlegget i rommet, som man aldri har lagt merke til før. Bevegelsene, enten det er lyd eller bilde, har ulike rytmer og teksturer, og dersom man ser dem som en større komposisjon, begynner man å se musikaliteten i bevegelsene. Verden rundt oss er naturlig musikalsk, og kroppen vår er et instrument som hele tiden spiller i takt, eller utakt, med andre instrumenter.
Jeg tenker på det som å opparbeide en større sanselighet og sensitivitet. Skuespilleren må til enhver tid ha oversikt over hele rommet og forstå forholdet mellom alle de sceniske elementene man benytter seg av når man formidler noe. Ved å tenke på disse som ulike lyder i en større musikalsk komposisjon, tenker man helhetlig. Hele verket, og hele rommet – inkludert publikum – blir det viktige, ikke kun ens egen rolle.
Å være skuespiller uten én bestemt metode kan av og til føles litt frustrerende. I forestillingen Alakanuk, som vi lagde våren 2016, forsøkte jeg å forstå hvorfor jeg opplevde dette som vanskelig i møte med en dramatisk tekst. Fremfor å sette meg ned og analysere teksten, eller forsøke å sette meg inn i karakterens emosjonelle liv, fant jeg ut at i dette prosjektet var det mest effektive for meg å møte det materialet og historien med musikalitet. Hva slags indre rytme har teksten, og hvordan påvirker tempoet dialogen? Ved å fokusere på hvordan jeg fortalte, fremfor å tenke for mye på hva jeg sa, opplevde jeg at historien og teksten snek seg inn under huden på meg. Materialet begynte å leve sitt eget liv, uten at jeg trengte å legge for mange føringer eller tolkninger. I denne prosessen jobbet vi med mange forskjellige sceniske uttrykk, alt fra realistiske dialoger til melodrama og fysisk arbeid. Jeg opplevde at det å forholde meg til tempo, rytme, og å lytte til musikaliteten i materialet gjorde meg mer fri uansett hva slags uttrykk vi jobbet med.

VISNINGER
Dette er lyden av (arb.tittel)
I slutten av mars har jeg en solo-visning der jeg presenterer et utvalg kunstnerisk materiale basert på min masterforskning. Ved å vise arbeid i prosess vil jeg fokusere på hvordan det kunstneriske uttrykket kan vokse ut fra forskningen. Ved å vise arbeid i prosess vil jeg fokusere på hvordan det kunstneriske uttrykket kan vokse ut fra forskningen.
Som sparringspartnere har jeg med meg Mari Lotherington (master scenografi) og Eirik Fauske (master regi). I deler av forskningsprosessen har vi utviklet ideer og jobbet sammen på gulvet. Hovedveileder er Petter Width Kristiansen, og biveiledere er Tore Vagn Lid og Camilla Eeg-Tverbakk.

Visninger
24.03. kl. 15:30 og kl. 19:30
25.03. kl. 16:30

Vårprosjekt
Jeg kommer også til å være med som skuespiller i Eirik Fauske sitt masterprosjekt, med visninger 26. og 27. mai. Visningen vil være et resultat av flere delprosjekter med ulike konstellasjoner. I dette prosjektet vil jeg ta med meg erfaringen fra mitt eget arbeid, og fortsette undersøkelsen innenfor en annen kunstnerisk ramme.

Khio kjersti stenby 5

Fra forestillingen Alakanuk (wrong place) i 2016. Scenetekst: Mari Bohne Johnsen, regi: Eirik Fauske, scenografi og kostyme: Mari Lotherington, lys: Tobias Leira, skuespillere: Kjersti Aas Stenby og Morten Espeland. Foto: Chris Erlbeck

Khio kjersti stenby 4

Medeaplay våren 2016. Tekst av Heiner Müller, regi: Ludvig Uhlbors, scenografi: Mari Lotherington, kostyme/kor: Fredrik Floen, skuespillere: Lina Hindrum, Kjersti Aas Stenby og Per Vidar Anfinnsen, kor: Anne Cecilie Lie og Hanna Sjöstrand, lys: Inger Johanne Byhring, lyd: Nils Wingereid. Foto: Stephen Hutton

Khio kjersti stenby 6

Medeaplay våren 2016. Tekst av Heiner Müller, regi: Ludvig Uhlbors, scenografi: Mari Lotherington, kostyme/kor: Fredrik Floen, skuespillere: Lina Hindrum, Kjersti Aas Stenby og Per Vidar Anfinnsen, kor: Anne Cecilie Lie og Hanna Sjöstrand, lys: Inger Johanne Byhring, lyd: Nils Wingereid. Foto: Stephen Hutton

Khio kjersti stenby 7

Medeaplay våren 2016. Tekst av Heiner Müller, regi: Ludvig Uhlbors, scenografi: Mari Lotherington, kostyme/kor: Fredrik Floen, skuespillere: Lina Hindrum, Kjersti Aas Stenby og Per Vidar Anfinnsen, kor: Anne Cecilie Lie og Hanna Sjöstrand, lys: Inger Johanne Byhring, lyd: Nils Wingereid. Foto: Stephen Hutton

Kjersti Aas Stenby (f. 1988), master i skuespill. Har siden 2013 jobbet som frilans skuespiller i ulike prosjekter og konstellasjoner. Medskapende skuespiller i forestillingen Pink Cloud Effect (Stenby/Sirgmets/Bieksaite), som ble spilt på Black Box Teateret i Oslo (2015), Teaterhuset Avant Garden (2016) og Oslo Internasjonale Teaterfestival (2016), og i Misantropia (Stenby/Bieksaite with friends), co-produsert av Scenekunst Østfold og spilt på K60 i Fredrikstad. Kjersti har sin bachelorgrad fra Akademi for Scenekunst i Fredrikstad (2010–2013), hvor hun har jobbet med regissører, koreografer og andre kunstnere fra blant annet USA, Norge, Ungarn og Belgia.